Skomagarens hus i ny skepnad
”Ett av sydkustens finaste hus”, utbrast mäklaren när han fick se ”Skomagarens hus” i Smygehamn för ett par år sedan. När de nuvarande ägarna tog över det mer än hundra år gamla gathuset för drygt tio år sedan var det i stort behov av renovering.
– Ambitionen har varit att återställa den ursprungliga charmen och samtidigt sätta personlig prägel på huset, berättar ägarna.
"Et av de fineste husene på sørkysten", utbrøt megleren da han så "Skomakerhuset" i Smygehamn for et par år siden.
Da de nåværende eierne overtok det over 100 år gamle gatehuset for drøyt ti år siden, hadde det et stort renoveringsbehov.
- Ambisjonen var å gjenopprette den opprinnelige sjarmen og samtidig sette et personlig preg på huset", forteller eierne.
Midt på jordet like nord for Smygehamn, så langt sør du kan komme i landet vårt, ligger det noen uvanlige bygninger. På avstand ser de ut som store, hvite sopper som stikker opp av jorden. Dette er de fredede kalkovnene, der det ble brent kalk på 1800-tallet og frem til midten av forrige århundre. Kalksteinen ble gravd ut av bakken og blandet med flint. Kalksteinen ble brukt i jordbruket, men også i byggebransjen, der den ble blandet med grus og vann for å lage kalkmørtel. Flinten var et avfallsprodukt, men som vanlig på den tiden sørget man for at den også ble brukt.
Skomakerhuset er en av mange bygninger som er bygget av flint.
Huset er opprinnelig fra 1895, den tiden da kalkbrenningen var på sitt høyeste. Faktisk var skomakeren selv, Ture Carlsson, opprinnelig ikke skomaker i det hele tatt, eller skomaker med trykk på andre stavelse, men arbeidet med å bryte og brenne kalk. En stygg benskade gjorde at han måtte amputere det ene benet. Etter det måtte han se seg om etter et roligere arbeid, og den enbeinte Ture Carlsson ble skomaker.
Stort behov for renovering
På 1950-tallet ble det gjennomført en mindre renovering, utedoen på gårdsplassen ble erstattet av et moderne vannklosett og de opprinnelige sprossevinduene ble erstattet av perspektivvinduer uten sprosser. Løfter man på taksteinene, finner man et gammeldags tjærepapptak med listverk og et shingeltak under. Da de nåværende eierne overtok huset, hadde det et stort behov for renovering.
- "Jeg forelsket meg i huset ved første visning", sier Jessica Engström.
Kontrakten ble signert i mai 2005. Tre måneder senere satte Jessica og mannen nøklene i låsen for første gang. Sommeren hadde de brukt til å planlegge oppussingen. I det tidligere skomakerverkstedet tegnet de inn en stue med mursteinspeis. Og i den gamle stallen og verkstedet planla paret et soverom med åpen hems og direkte utgang til hagen.
- Plast eller aluminium var uaktuelt, det hører ikke hjemme på et hus fra denne tiden. Og vi ville ha faste sprosser. Vinduene er husets sjel
Vinduene er husets sjel
Paret hadde hørt om Qvesarum byggnadsvård gjennom venner. De tok kontakt med eieren, Joakim Emanuelsson, og allerede under det første besøket begynte brikkene å falle på plass. De bestemte seg blant annet for å investere i nyproduserte vinduer og dører i gammel stil.
"Teak er ikke akkurat tidstypisk", sier Jessica, "men det er lett å vedlikeholde og har en levetid på flere hundre år hvis man tar vare på det på riktig måte. Og så er det utrolig vakkert.
Full av varme og sjarm
Interiøret viser også at Qvesarum var en viktig inspirasjonskilde.
Antikke terrakottafliser i gangen og på kjøkkenet.
På badet i underetasjen og i den gamle stallen ligger det et gulv av håndlagde murstein. Et vakkert kobberbadekar pryder badet, og to av husets fire peiser er støpejernsovner fra Qvesarum. Jessica forteller at hun og mannen har gjort det meste av oppussingsarbeidet selv. Til mer kompliserte arbeider, som elektrisitet, rørleggerarbeid og en del større mur- og pussarbeider, har de brukt lokale håndverkere. "Det har ikke alltid vært like lett å finne den rette håndverkeren", sier Jessica.
- Alle som har gjort et seriøst forsøk på å pusse opp et gammelt hus, vet at man ikke kan forhaste seg. Det krever kunnskap, kjærlighet og omsorg, både når det gjelder materialvalg og utførelse.
Hør havets brøl
Hagen har også gjennomgått en forvandling. Ved hjelp av belegningsstein, brostein og gamle resirkulerte murstein har paret skapt små, koselige rom og uteplasser. Lengst mot nord har paret bygget et orangeri. På langsiden mot hagen er det en nesten fem meter bred foldedør i miljøsertifisert teak fra Qvesarum. Hele seksjonens bredde kan åpnes mot hagen.
I tillegg er det bygget et frittliggende studio med hems, kjøkkenkrok og bad. Her kan venner som kommer på besøk, overnatte, og herfra utfører Jessicas mann, som er journalist, sitt arbeid når han ikke reiser verden rundt for å lage reportasjer.
Skomakerens hus ligger midt i landsbyen. Fra kvisten i sør og balkongen i vest kan man se havet mellom takåsene og tretoppene. Tidlige morgener og sene sommerkvelder kan du sitte i hagen og høre bølgene skvulpe inn", sier Jessica.
Nord for landsbyen ligger Sveriges beste jordbruksland. Og bare noen minutters gange unna ligger skole, barnehage, idrettshall, hjemmebakeri og supermarked. En unik bolig med så mye sjel, omgitt av både hav og jordbruksland - finnes det noe bedre sted å bo?
